Er egentlig oljetanken din så farlig?
2018-09-18
Forbudet mot oljefyr er langt mer enn bare symbolpolitikk. En lekk oljetank er mye vanligere enn du tror, og kan få alvorlige konsekvenser.
Forbudet mot oljefyr er langt mer enn bare symbolpolitikk. En lekk oljetank er mye vanligere enn du tror, og kan få alvorlige konsekvenser.
Vi kan anslå at det fremdeles er 40–60.000 oljetanker nedgravd rundt omkring i Norge, selv om oversikten dessverre er altfor dårlig. Kunnskapsnivået om hvor farlige disse er, er også faretruende lavt. Det gjør kanskje at mange har irritert seg over forbudet som kommer i 2020, dersom de tror det er (tross alt små i den store sammenhengen) utslipp i atmosfæren det er snakk om. Men den virkelige trusselen kommer nedenfra.
Det handler nemlig ikke bare om små utslipp med CO2 fra selve fyringen. Den store miljøsynderen er lekkasjer fra ståltanker som, etter å ha ligget i bakken i 50, 60 eller til og med 70 år, begynner å ruste. Bare i Oslo er det over hundre slike tilfeller i året, så det er ikke bare snakk om uheldige worst case-scenarier heller. Oljetankene er dessverre nødt til å gå.
Hva skjer ved en eventuell lekkasje?
Dersom oljetanken først lekker, kan det ta lang tid å oppdage. Etter hvert vil du kanskje merke en distinkt lukt, men da har sannsynligvis tanken vært i dårlig stand lenge. Kjenner du lukten av olje må du handle raskt, før skadene blir enda større.
Skadeomfanget ved en oljelekkasje varierer ut fra jordsmonnet der du bor. Består det av sand og stein – såkalt drenerende masse – vil oljen eller parafinen spre seg raskt. Leirjord fungerer til en viss grad som «propp», så du er bedre beskyttet. Uansett vil det gjøre skade på planter og dyr i det berørte området, noe som igjen forplanter seg oppover i næringskjeden.
Det farligste er likevel om oljen/parafinen lekker ut i grunnvannet. Miljødirektoratet anslår at én liter olje kan forurense så mye som én million liter vann. Dette kan ta livet av fisk og annet dyreliv, ødelegge drikkevann, og skape trøbbel for pumpestasjoner og renseanlegg.
Har først stoffene lekket ut i jorden på tomten din, regnes jorden nå som spesialavfall, og må fjernes av fagfolk. Det kan bety omfattende og dyre inngrep i hagen, eller til og med føre til at du må rive opp gulvet i kjelleren – inngrep du blir nødt til å betale for.
Hvordan unngå lekkasjer?
Nyere oljetanker av glassfiber er tryggere enn de klassiske ståltankene, og kan potensielt brukes for fyring med bioolje i stedet. Har du en tank av stål skal den sjekkes hvert femte år, så om du har overholdt dette kan du føle deg litt tryggere. Også her er informasjonen altfor dårlig, og mange er ikke klar over at dette er et krav, med det resultat at mange tanker har fått ruste fritt i flere år.
Vær likevel klar over at mange av ulykkene vi ser kommer av glemte tanker (både av stål og glassfiber) som springer lekk i forbindelse med annen utbygging, for eksempel ved graving i hagen. Skal du ikke lenger bruke tanken, kan du ikke risikere å la den ligge. Det vil du eller nestemann til å eie tomten ofte komme til å angre på.
Uansett må tanken bort innen 2020 med mindre du får dispensasjon fra kommunen til å kun sanere og fylle den, eller dersom du velger å sanere og gå over til bioolje. Merk at sanering (altså rensing) er fullstendig påkrevd, ettersom det alltid vil ligge noe bunnslam i tanken, og at du må modifisere anlegget hvis det skal brukes til bioolje.
Enova gir 20.000,- i støtte for sanering og fjerning av tank, og forskjellige støttebeløp i tillegg for løsningen du velger å erstatte med. De 20.000,- halveres i 2019, før støttebeløpet forsvinner helt i 2020. Du burde altså handle raskt, både for å unngå lekkasjer, men også for å få dekket prisen før du må betale alt selv.
{{cta('dbe409fb-e5e4-4e45-bc24-027e2d15a709')}}